Bruktduellen

Denne måneden utfordrer NIB oss til å vise frem bruktfunn. Jeg må innrømme at jeg er utrolig dårlig til å gå på loppemarked, jeg får sjelden med meg når de er, og kommer jeg meg en sjelden gang av gårde klarer jeg ikke se skattene for bare skrot. Jeg handler noe brukt på nett, men det meste jeg har av gamle skatter er ting jeg har funnet i kjeller eller på loft her vi bor. Vi bor nemlig på gården der mannens familie har hatt tilhold i flere generasjoner, og jeg går stadig på skattejakt. 

Krakken over var opprinnelig i samme farge som bordet, men den har jeg malt grå. Bordet er jeg usikker på om jeg skal male, og i så fall i hvilken farge. Enn så lenge får det bli sånn det er, sjarmerende brukt. Lysestaker og kasse fra Fellesmeieriet (med gamle sandkakeformer - kjempefine å bruke som telysestaker) har jeg også funnet, bolle i tre er ett av mine få loppiskjøp. Det samme er rammen, opprinnelig fra IKEA tror jeg. Bildet er kjøpt på Etsy, tegning er fra familiens lille kunstner på 3,5. 

Flere bidrag til utfordringen finner du her. 

Hils på Anton

Snuppa sin reaksjon da hun så Anton for første gang var "Hvorfor er han så liten?". Og hun har rett, Anton er en veldig liten elefant og mitt første forsøk på å hekle noe annet enn grytekluter og bestemorsruter. Han ser jo i grunn veldig hjemmelaget ut, men det er han jo og. Og det var så pass morsomt dette her at jeg alt har begynt på en hest. Og selv om nok Snuppa hadde sett for seg en betraktelig større elefant har den verste skuffelsen lagt seg og han har allerede fått være med og kjøre tog.

Sol ute, syk inne

Av og til blir ting litt annerledes enn planlagt. Denne helgen har uteliv og vennindebesøk blitt byttet ut med syk baby og nattevåk. Ikke det beste byttet akkurat, men mammahjertet svulmer littegrann når den lille endelig sovner, og det på mitt fang. Og det kommer jo flere helger og flere sjanser til vårhygge.  

Jo visst kan humler fly

At humler egentlig ikke skal kunne fly er en myte av det seiglivede slaget og skyldes etter sigende at en ekspert i aerodynamikk en gang på 30-tallet regnet seg frem til dette. Tydeligvis kunne man regne feil på denne tida og, for alle som har sett en humle har vel sett dette motbevist. 

Jeg har alltid hatt et avslappet forhold til humla, noe som antakelig skyldes at jeg lenge trodde at den ikke stakk. Men det er jo noe sjarmerende med denne stutt-tjukke og hårete krabaten. Man kan jo ikke mislike humla? 

Men nå har det seg sånn at det ikke går så bra med humla, bestanden er nemlig i ferd med å minke dramatisk. Humla er en viktig pollinerer av frukt, grønnsaker og blomster så det er ikke bare humlesurr i sommerhagen vi mister om denne blir borte. Du kan lese mer om humla, og se en liten video på bloggen Moseplassen , og det er Anne som har denne bloggen som oppfordrer oss til å slå et slag for humla. 

Det spirer og gror 2

Med våren kommer også fotolyst, og jeg elsker å leke meg med Macro-linsa. Bildene blir tatt etter innfallsmetoden, men det slumper av og til å bli noen blinkskudd. 

Over: Krokus på vei opp av bakken.

Under: Mose, egentlig like fin året rundt, men alt blir grønnere på våren. 

If you can't beat them...

... Join them

Kanskje ikke det beste mottoet å leve med, men når det kommer til huset vårt har det blitt litt sånt. Noen ting får man nemlig ikke gjort noe med, i alle fall ikke på kort sikt, og da er det jo bare å gjøre det beste ut av det. 

Trofaste (?) lesere (hi hi) har fått med seg at jeg har forsøkt meg på gult i verandastua. Og det var jeg strålende fornøyd med i omtrent en uke (muligens noe lenger siden dette var rundt påsketider). Og det var ikke det gule det var noe galt med, neida for dette har med stort hell flyttet inn i den andre stua vår (bilder kommer). Problemet var trappa. 

Ikke et vondt ord om husets tidligere eiere, forøvrig mine svigerforeldre. Kjempeflotte folk, men antakelig noe mer glad i rosa enn det jeg er. Egentlig har jeg aldri vært særlig glad i rosa, og selv om det har gått seg veldig til, ville jeg ikke selv valgt rosa teppe i trappa (og forøvrig hele gangen oppe). Men sånn er det nå en gang og vi har ikke prioritert å gjøre noe med det. 

Jeg prøvde å si til meg selv at det ikke spilte noe rolle at trappa var rosa, men denne gjør i grunn ganske mye ut av seg så det gule måtte altså ut. Og inn kom en gammel favoritt, nemlig grønn. Grønn og rosa synes jeg er nydelig sammen, og riktig så vårfint. Så nå er jeg igjen strålende fornøyd med hvordan det ser ut i verandastua, så får vi se hvor lenge det varer. Jeg er ikke så god på dill, men jobber med saken. Som regel flyter det såpass med leker her siden vi bruker dette til lekestue, så det ser sjelden ut som det mangler noe skal jeg love :)

Og til deg som har lest helt hit: Klapp på skulderen til deg, her kommer endelig litt bilder. 

Oversiktsbilde, tatt fra trappa. Vanskelig rom å innrede, med verandadører, 3 andre dører, en trapp og en peis, men synes det fungerer greit nå. 

 Grafisk bilde av eget design, type klipp og lim :) Lufteluka har fått noen trekuler til pynt på snora, kjapt og veldig fint synes jeg da. 

Hjemmesydde puter (nummer 1 og 3). 

Den første vårdagen

I går var det uten tvil den første vårdagen her hos oss. Sola varmet fra en skyfri himmel, fuglene sang og fjordingene røytet så man nesten kunne se det (og når 3 x 4-500 kg hest røyter skal jeg love at det blir hår...)

I dag bøtter regnet ned og det blåser såpass at det nesten er skummelt å gå ut, men gårsdagen gir håp! 

Jeg håper sola skinner på deg som er innom :)